Søk på stikkord

Enøk i hjemmet

Oljekjel

Et oljefyringsanlegg består av sentralvarmekjel, oljebrenner, oljetank og instrumenter. Oljebrenneren er montert på sentralvarmekjelen hvor olje forbrennes og produserer varme til oppvarming og ev. varmt tappevann. Oljebrenneren og kjelen er som regel plassert i et fyrhus. I fyrhuset kan også oljetanken være plassert, men ofte er den gravd ned i bakken eller plassert ute.

For at anlegget skal gå effektivt er det viktig at både oljebrenner og sentralvarmekjel fungerer tilfredsstillende. Årlig vedlikehold og kontroll av forbrenningen er derfor viktig.

Når oppvarmingsbehovet er størst, bør oljebrenneren være i drift mesteparten av tiden. I perioder der oljebrenneren ikke brenner, suges kald luft gjennom kjelen og forsvinner ut som varm luft gjennom skorsteinen. I tillegg blir kjel og skorstein avkjølt. Dette kalles stillstandstap. Når oljebrenneren igjen kobles inn, må den først varme opp kjelen før varme kan avgis til varmefordelingssystemet. Dermed øker oljeforbruket. Hvis oljebrenneren er mye utkoblet i fyringssesongen, kan det tyde på at fyringsanlegget er overdimensjonert. For oljekjeler i villastørrelse må man som regel bytte oljekjel for å hindre stillstandstapet.

Hvis kjelen byttes, må det undersøkes om den gamle pipen tåler en lavere røykgasstemperatur uten at det oppstår kondensering. Leverandøren eller feieren kan vurdere dette og foreslå ev. tiltak. Nyere kjeler med moderne brennere har ikke samme stillstandstap fordi lufttilførselen stenges når brenneren ikke går.

Hvor godt fyringsanlegget utnytter oljen sjekker serviceteknikeren ved den årlige kontrollen ved å måle CO2-innhold, sottall og røykgasstemperatur.

CO2-innhold viser hvor god forbrenning fyringsanlegget har. Ligger CO2-verdien over 10% er forbrenningen god.

Sottallet viser hvor mye sot kjelen slipper ut og bør ligge mellom 0-1. Høyt sottall (større enn 1) betyr høyt utslipp av sot og hyppig feiing av kjelen.

Røykgasstemperaturen viser hvor mye som fyres "for kråka". Den bør være så lav som mulig, men ikke lavere enn at man unngår kondens i skorsteinen. Kondensvann inneholder stoffer som kan tære på skorsteinen slik at den kan bli utett. For nye kjeler bør temperaturen være ned mot 120°C og for eldre kjeler mellom 150-250°C.

Enkle tiltak for å redusere oljeforbruket

  • Sørg for årlig service på oljekjelen med måling av røykgasstap og sottall av en sertifisert servicetekniker. Han kan også fortelle når det er lønnsomt å bruke olje fremfor annen energikilde.
  • Få kjelen feid regelmessig av feier. Når kjelen er nyfeid, mål og noter røykgasstemperaturen. Når røykgasstemperaturen har steget med 20°C, bør kjelen feies igjen. Dersom sotbelegget er på 1 mm, reduseres virkningsgraden med 5%!
  • Er det varmt i fyrrommet (mer enn 25°C), er isoleringen av kjel og rør dårlig. Etterisoler kjel og rør.
  • Tørk ikke tøy i fyrrommet. Lo fra tøy kan sette seg i luftinntaket på oljebrenneren og føre til dårligere forbrenning fordi brenneren får for lite luft.
  • Monter timeteller på oljebrenneren. Har du alternativ oppvarming, bør oljekjelen slås av når brenneren ikke går mer enn 20-30 timer i uken. Det er dyrt å fyre med en oljekjel som går på tomgang. En vanlig oljekjel kan gå 4-5 timer hver uke bare for å holde seg selv varm.
  • Slå av oljekjelen når utetemperaturen blir høyere enn 9°C om våren, og slå på oljekjelen når utetemperaturen er lavere enn 11°C om høsten. En tommelfingerregel er å slå av oljekjelen når gresset klippes for første gang.
  • Vurder installasjon av elektrisk varmtvannsbereder for sommerbruk i tillegg til oljekjelen. Det kan være en lønnsom investering.

Utslipp av CO2 fra olje og parafin

Som en tommelfingerregel regnes det med at olje og parafin til oppvarming har utslipp av CO2 på 0,32 kg/kWh.

Drivhuseffekten

Ved bruk av olje, kull eller gass, såkalte fossile brensler, øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fordi karbon, som har vært lagret i mange millioner år, frigjøres ved forbrenning. Spesielt regnes de store utslippene av karbondioksid (CO2) som farlige for klimaet på jorden. Også andre utslipp fra fossile brensler har betydning for både drivhuseffekten og sur nedbør. Fortsetter vi å importere elektrisitet produsert i varmekraftverk som bruker olje, kull eller gass, vil vi bidra til drivhuseffekten selv når vi bruker elektrisitet.

< forrige | neste >

[Kilde: Brosjyren "Enøk i hjemmet" utgitt av NVE 1999]

Annonse:

_______________________________________________

Nettansvarlig: Gaute Øvereng

Enøk-senteret Møre og Romsdal AS, Hovdebygda, 6150 Ørsta
Tlf. 700 60 000

Copyright 2003-2006 Enøk-senteret AS