Søk på stikkord

Enøk i hjemmet

Biobrensel

Biomasse er et samlebegrep for alt grønt som vokser. Det blir dannet ved en kjemisk prosess mellom karbondioksid (CO2), energi fra sollys og vann samtidig som oksygen frigis. Dette kalles fotosyntese.

Dersom biomasse ligger i skogen, vil det før eller senere brytes ned og frigjøre CO2. Brukes biomassen som brensel (biobrensel), vil den samme mengden CO2 frigjøres. Derfor bidrar ikke forbrenning av biobrensel til drivhuseffekten så lenge tilveksten er større enn uttaket.

Vedfyring

Riktig vedfyring, dvs tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning, gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70%) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden bli redusert til det halve.

Det er mer enn 800.000 vedovner i bruk i Norge, og svært mange boliger har vedfyring som en viktig oppvarmingskilde. Totalt utgjør ved ca 23% av de 26 TWh (26 milliarder kWh) som brukes til oppvarming av boliger. Ved å ta hensyn til at vanlige vedovner utnytter ca 65% av varmen i veden, blir den utnyttbare varmen ca 4 TWh.

Nye ovner som selges i dag gir god forbrenning og lite utslipp fordi de sikrer forbrenning av brennbare gasser enten ved etterbrenning eller med katalysator selv om det brenner lite i ovnen. Ovnene som utnytter veden bedre, gir mindre røykgassforurensning og reduserer utslippene med inntil 90%.

Åpen peis er mest til hygge og gir liten varmeutnyttelse. Når det brenner godt i peisen, utvikles strålevarme (3-6 kW). Samtidig trekker peisen til seg store mengder luft fra rommet som må erstattes med kald uteluft. Peis har lang slukningstid, og i denne tiden vil peisen fungere som en stor avtrekkskanal. Dette fører til direkte varmetap, og en vanlig peis klarer bare å utnytte 10-25% av varmen i veden.

Skal en god del av oppvarmingen dekkes med vedfyring, gir en god vedovn mye bedre varmeutnyttelse av veden enn en peis. Ovnspeiser med dører fungerer omtrent som en ovn og fås med etterbrenner eller katalysator.

Aske etter forbrenning av ren ved er god gjødsel. Det kan brukes istedenfor kalk, i komposten eller som jordforbedringsmiddel. Trykkimpregnerte materialer inneholder giftstoffer og skal derfor ikke brennes. Vær også forsiktig med rivningsmaterialer som er malt eller overflatebehandlet på annen måte.

Ved og varme

Ved selges som regel i favner og sekker. En favn er 2,4 m3 og skal inneholde 70% fast ved. En stabel på 2x2 meter med 60 cm lang ved tilsvarer en favn. Norske standardsekker er på 80 liter, 60 liter og 40 liter. Ved for salg bør ha en fuktighet ned mot 20%. Rå og fuktig ved bruker noe av varmeinnholdet til å fordampe vannet i veden. Energien forsvinner dermed ut av pipen som vanndamp uten å bli nyttiggjort.

Hvis du i løpet av kvelden brenner 7 kubber bjørkeved på størrelse med en melkekartong (tilsvarer 10 liter stablet ved) i en god ovn med virkningsgrad på 70%, får du nyttiggjort 12 kWh.

10 liter x 1,76 kWh/liter* x 70% = 12 kWh

* 1.760 kWh/lm3 = 1,76 kWh/liter

En parafinovn med virkningsgrad på 75% vil bruke 1,7 liter parafin for å få samme utnyttbar varmemengde som bjørkeveden. Utslipp av CO2 fra parafinovnen vil være ca 5 kg.

Sørg for god trekk

Halvparten av energiinnholdet i ved består av brennbare gasser. For at disse gassene ikke skal forsvinne ut av pipen uten å brenne, må det være god trekk i ovnen. Da blir energiinnholdet i de brennbare gassene utnyttet. Forsøker du å "fyre rundt" og strupe trekken, slippes gassene ut sammen med røyken.

Dette fører til både forurensninger og dårligere utnyttelse av veden. I tillegg dannes store mengder sot og tjærestoffer som setter seg fast i røykrør og skorstein. Dette kan føre til pipebrann.

Krav til vedovner gitt i NS 3059

Etter 1. juli 1998 ble det forbudt å installere vedovner uten etterbrenner eller katalysator. Ovner med katalysator skal i gjennomsnitt ikke slippe ut mer enn 5 gram partikler (sot) per kg ved, og ovner uten katalysator maksimalt 10 gram partikler per kg ved. Det er ingen krav til åpne peiser.

< forrige | neste >

[Kilde: Brosjyren "Enøk i hjemmet" utgitt av NVE 1999]

Annonse:

_______________________________________________

Nettansvarlig: Gaute Øvereng

Enøk-senteret Møre og Romsdal AS, Hovdebygda, 6150 Ørsta
Tlf. 700 60 000

Copyright 2003-2006 Enøk-senteret AS