Søk på stikkord

Enøk i hjemmet

Viktigste varmekilder for varmepumper

Siden varmepumper henter varme fra omgivelsene, vil den varmekilden som har høyest og mest stabil temperatur egne seg best. Hvilken varmekilde som benyttes, er avhengig av tilgjengelighet, lokale forhold, plassering av boligen, størrelse på varmepumpen, økonomi og om varmepumpen skal plasseres i nybygg eller eksisterende bygg.

Fra uteluft

Den enkleste måten å hente varme på, er fra uteluft. Det gir lave investeringskostnader i forhold til andre opptakssystemer. Men jo kaldere uteluften er, desto mindre varme avgis.

  • Lave investeringskostnader, men anleggets ytelse avtar med synkende utelufttemperatur. Det gir omtrent 20-30% mindre energisparing enn ved bruk av andre varmekilder.
  • Egner seg best i områder med milde vintre (eks. kystklima).
  • Anlegget må ofte slås av ved -10°C til -15°C
  • Det er behov for annen oppvarming som kan dekke hele oppvarmingsbehovet på kalde dager.
  • Anlegget installeres vanligvis i boliger med åpen romløsning.
  • Anleggets utedel må avrimes jevnlig ved utetemperaturer lavere enn 0°C.
  • Viftestøy kan forekomme, men ved riktig utforming kan den reduseres betraktelig.

Fra avtrekksluft

Avtrekksluft har høy og nesten konstant temperatur året rundt, og kan utnyttes i varmepumper. Avtrekksluft finnes bare i begrensede mengder, og for å utnytte den i en varmepumpe, må du ha mekanisk eller balansert ventilasjonssystem i boligen din.

  • Lave investeringskostnader, men gir mindre energisparing enn de fleste andre varmeopptakssystemer.
  • Anlegget brukes hovedsakelig til å varme tappevann. Eventuell restvarme kan brukes til oppvarming av ventilasjonsluft.
  • For boliger der ventilasjonsmengden er større enn normalt, f.eks. boliger med radon- eller fuktproblemer, vil en varmepumpe basert på avtrekksluft egne seg godt.

Fra berg og fjell

For å ta ut varme fra berg eller fjell må det bores dype borehull. Varmeopptakssystemet installeres i et 80-150 meter dypt borehull. Diameter på hullet er gjerne 10-15 cm. Diameter og borehulldybde er avhengig av boligens varmebehov.

  • Jevn temperatur gjennom hele året gir gode driftsforhold for varmepumpen.
  • Boring i fjell er relativt kostbart, men anleggene får meget god varmefaktor.
  • Opptakssystemet ligger godt beskyttet i borehullene.

Fra grunnvann

Grunnvann som ligger dypere enn 10-15 meter har tilnærmet konstant temperatur. Der det er mye grunnvann og høy årsmiddeltemperatur, kan grunnvann være en utmerket varmekilde i varmepumper.

  • Relativt høye installasjonskostnader p.g.a. boring ned til grunnvann
  • Meget god varmekilde så fremt det er tilstrekkelig tilsig.
  • Krever frostsikker fordamper hvis temperaturen blir lav.

Fra sjøvann og innsjøer

Sjøvann og innsjøer egner seg godt som oppvarmingskilde til varmepumpe dersom boligen har dette i nærheten. Vanligvis tas varmen opp ved å legge en lukket rørkrets hvor det sirkulerer en væske (vann-glykolblanding) på en dybde i sjøen der temperaturen er stabil året rundt. Sjøvannet kan også pumpes direkte gjennom en varmeveksler.

  • Noe lavere investeringskostnader enn for borehull og gir ofte en bedre besparelse.
  • Sjøvann har stabil og høy temperatur året rundt. Innsjøvann vil normalt ha vesentlig lavere temperatur vinterstid.
  • Bør ikke legges der det er oppankringsplass for båter.
  • Ligger utsatt til for vær og vind.
  • Legges rørkretsen i saltvann, er det viktig at materialene tåler saltvann.

Fra jordvarme

For boliger med egen tomt kan jordvarme utnyttes ved å grave ned varmeopptaksrør. Rørene må legges under teledybden (ca 1 meter). Jordkvaliteten er avgjørende for hvor mye varme som kan tas ut, og det er gunstig med høy fuktighet. Myr gir best resultat og drenert sandjord dårligst. Hvis varmepumpen skal dekke et normalt oppvarmingsbehov, må rørene graves ned i et område på ca 200- 300 m2.

  • Noe lavere investeringskostnader enn for borehull og gir omtrent samme besparelse.
  • Er like driftssikkert som ved borehull.
  • Krever gravbar tomt.
  • Vekstsesongen kan bli opp til 2 uker forkortet.
  • Rørslynger bør ikke legges helt inntil busker og trær.

< forrige | neste >

[Kilde: Brosjyren "Enøk i hjemmet" utgitt av NVE 1999]

Annonse:

_______________________________________________

Nettansvarlig: Gaute Øvereng

Enøk-senteret Møre og Romsdal AS, Hovdebygda, 6150 Ørsta
Tlf. 700 60 000

Copyright 2003-2006 Enøk-senteret AS