Søk på stikkord

Trippelgevinst med varmepumpe

Bergvarmepumpe

Nede i berget, dypere enn 10 meter ned, er temperaturen jevn hele året, med 7°C i kystområdene i sør og ca. 2°C på Finnmarksvidda. Fra et 80-150 meters dypt borehull, gjerne plassert 2 til 3 meter fra grunnmuren, hentes varmen opp.

Borehullet har en diameter på 11-15 cm, tilpasset kollektorslangen som skal senkes ned for å transportere varmen opp. For å unngå setninger og for at grunnvannet ikke skal bli forurenset av overflatevann, tettes hullet med foringsrør ned til fast fjell og pakninger. Borehullet må være så dypt at det gir nok varme til varmepumpen.

Fordeler:

  • Varmen hentes fra en temperaturstabil kilde som er tilgjengelig hele året, også når varmebehovet er størst midtvinters. Dette gir optimale arbeidsforhold for varmepumpen som kan dekke 80-90 % av det årlige varmebehovet.
  • Anlegget tar liten plass utendørs og kan installeres også på små eiendommer og i bakgården på bygårder.
  • Løsningen er sikker og har lang levetid.
  • Borehullet kan brukes som kjølekilde ("frikjøling").

Ulemper

  • Investeringen er betydelig.

Merk:

  • Den avgitte effekt på ulike produkter varierer fra 3,5 kW til 1 5 kW.
  • For en bolig som bruker 25.000 kWh pr. år til oppvarming og varmtvann, er en typisk besparelse på 15.000 kWh.
  • Totalprisen på et bergvarmepumpeanlegg starter på ca. kr 60.000 og kan være opp til kr 120.000, avhengig av størrelse, fabrikat og leverandører.
  • Det bør ikke være mer enn ca. 10 meter ned til fjell.

Borehullet

HVIS 20.000 kWh elektrisitet eller ca. 2,5 m3 fyringsolje skal erstattes med varmepumpevarme, kreves normalt et 100 meter dypt hull. Er hullet for grunt, vil temperaturen kunne synke for mye. Er varmebehovet stort, bores dypere eller flere hull med en avstand på 15-20 meter eller skrått ut fra et punkt. To praktiske hensyn på eiendommen ved plassering av borehull.

Berggrunnens art er bestemmende for hvor mye varme brønnen gir fra seg. Boringer i kvartsitt yter nesten tre ganger så mye som boringer i kalksten og skifer som leder varmen dårligere. Hvis fjellet er oppsprukket slik at grunnvannet sirkulerer, kan en betydelig større varmemengde hentes ut.

Brønnboringsfirmaet leverer gjerne hull inkludert kollektor og tetting. Selve boringen tar vanligvis en dog. En avgjørende faktor for vurdering av økonomien er den nødvendige størrelsen og dermed prisen på borehullet. Prisen på et 100 meter dypt 150 mm ferdiggjort borehull kan være anslagsvis 20 - 25.000 kroner. Det vil først og fremst være i boliger med forholdsvis store energibehov at en slik installasjon lar seg forsvare økonomisk.

Grunnvannsvarmepumpe

Det finnes ulike løsninger for bruk av grunn vann. Varmepumpen senker vanntemperaturen med for eksempel 3°C før grunnvannet slippes ut igjen. Varmevekslingen skjer i varmepumpen, dermed trengs ingen slanger med frostsikker væske. Vannkvalitet med forurensninger kan imidlertid skape problemer i varmeveksleren. Dessuten bør ikke slike løsninger tillates overalt av hensyn til grunnvannet. Bruk av kollektor har vist seg mer driftssikkert. Grunnvannsvarmepumper er i dag forholdsvis sjeldne å se, men Norges Geologiske Undersøkelser mener det er et potensial for slike. Mulige driftsproblemer på grunn av humus og andre partikler i grunnvannet, gjør at bruk av grunnvann krever særdeles omhyggelig prosjektering.

<forrige | neste>

[Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000]

Annonse:

_______________________________________________

Nettansvarlig: Gaute Øvereng

Enøk-senteret Møre og Romsdal AS, Hovdebygda, 6150 Ørsta
Tlf. 700 60 000

Copyright 2003-2006 Enøk-senteret AS